Konfliktperspektivet

I sosiologien lærer vi om de ulike perspektivene en har på våre samfunn - i større grad vårt storsamfunn; verdenssamfunnet og hele vår arts eksistens. Mens noen klamrer seg til harmoniperspektivet, stiller noen seg bak konfliktperspektivet. Mange står nok et sted midt i mellom. For undertegnedes del hersker det dog liten tvil om hvilket perspektiv som dominerer - totalt overkjører og står i sentrum for vår art.
Vi mennesker lever i en verden preget av konflikt. Vår harmoni er fasader for konflikten, for det er den som er sakens - naturens rette ansikt. Vi mennesker foretar oss ei noe uten å ha en egosentrisk tanke bakenforliggende.
Vi motiveres kanskje av ti kjente faktorer, men de underbygger alle egosentrisk tankegang. Kanskje forutenom altruisme, kanskje? Selv det bygger opp under individets rolle i det konfliktfulle og brutale samfunnet.
Vi er her for å vinne, og bare derfor. På en god dag går vi kanskje for uavgjort, men bare for å senere kunne snike forbi på tabellen. Det finnes ingen ubetinget fred, harmoni og nestekjærlighet. Vi reproduserer for å kontinuere oss selv, for å holde vår slekt i live. Vi er vår egen herre og våre allianser og familier vises interesse for å gagne oss selv.
Fellesskapet finnes aldri. Det er ikke et vi i jeg, men et jeg i vi.

Våre liv er brutale. Det er en kamp for å vinne og bare det.